Skigard tradisjon, håndverk og tidløs innramming av landskapet

En skigard er mer enn bare et gjerde. For mange representerer den et bånd mellom gamle driftsformer, tradisjonelt håndverk og dagens ønske om naturlige, varige løsninger i landskapet. Med stolper og skier som lener seg i kryss, gir gjerdeformen et mykt og levende uttrykk som kler både gårdstun, hyttefelt og kulturlandskap. Mange velger skigard fordi den både markerer grenser, beskytter områder og samtidig fungerer som et estetisk element som løfter hele eiendommen.

Når en skigard bygges med omtanke for materialer, plassering og utførelse, kan den stå støtt i mange tiår med minimalt vedlikehold. Derfor opplever man i dag en økende interesse for denne tradisjonelle gjerdetypen, både hos profesjonelle utbyggere og private eiere som ønsker en vakker, miljøvennlig og norsk løsning rundt eiendommen sin.

Hva er en skigard og hvorfor velger folk den?

En skigard består vanligvis av spissede granstaurer og lange, kløyvde skier som bindes sammen i skrått kryss. Mellom staurene legges flere rader med skier, og disse festes med ståltråd eller tradisjonelle band av einer. Resultatet er et fleksibelt gjerde som følger terrenget på en naturlig måte, i motsetning til rette, stive gjerder av trykkimpregnert treverk eller metall.

Mange velger skigard fordi:

– den er bygget av naturlige materialer som smelter inn i omgivelsene
– den tåler snø, vind og tele uten å sprekke opp eller miste form
– den passer like godt rundt gamle tømmerhus som moderne hytter og boliger
– den gir en tydelig grense uten å virke hard eller stengende

Visuelt bryter den opp flater på en behagelig måte. Særlig i kupert terreng framstår skigarden som en naturlig del av landskapet. Derfor brukes den ofte langs gamle ferdselsårer, rundt tun og på eiendommer som ønsker å ta vare på et tradisjonelt preg.

For mange handler valget også om identitet. Skigard knyttes tett til norsk kulturhistorie, seterdrift og småskalalandbruk. Den minner om tida da mennesker og dyr delte områder, og gjerdene måtte være både praktiske, flyttbare og laget av tilgjengelig skogvirke. I dag gir den samme gjerdeformen en følelse av kontinuitet og ro, samtidig som behovene har endret seg fra husdyrhold til mer estetikk, sikkerhet og struktur på tomta.

Materialer, varianter og praktiske fordeler

Tradisjonelt har skigard blitt laget av gran hentet i nærområdet. Gran er lett å bearbeide, forholdsvis lett i vekt, og får en fin sølvgrå patina etter noen år ute. Når trevirket tørker og eldes på riktig måte, får gjerdene et uttrykk som mange forbinder med norske setrer og gamle gårdstun.

I dag ser man hovedsakelig to hovedtyper:

– skigard bundet med ståltråd
– skigard bundet med einersveig (tørkede, bøyde einerband)

Ståltråd gir en svært solid konstruksjon og passer godt for deg som ønsker et mest mulig vedlikeholdsfritt gjerde. Einersveig gir en enda mer tradisjonell utførelse, der alle synlige materialer er av tre og naturfiber. Einer er seigt, holdbart og tåler fukt godt, og brukes derfor som binde- og surringsmateriale.

Et annet praktisk valg gjelder om gjerdene bygges på stedet eller leveres som ferdige seksjoner. Ferdige seksjoner gjør det enklere og raskere for huseiere som vil montere selv. Samtidig gir bygging på stedet større frihet når terrenget er krevende eller linjene skal følge naturlige kurver tett.

Blant de viktigste fordelene ved skigard er:

– miljøprofil ubehandlet tre, ofte lokalt virke, uten kjemisk impregnering
– lang levetid riktig utført kan gjerdene stå i flere tiår før større utskiftinger trengs
– enkel tilpasning høyde, tetthet og linjeføring kan tilpasses formål og omgivelser
– lite vedlikehold behovet begrenser seg ofte til inspeksjon og småjusteringer

Mange setter også pris på at skigard er gjennomskinnelig. Den markerer grensen, men lar øyet vandre videre. For hager og tomter i landlige omgivelser gjør dette en stor forskjell sammenlignet med tette gjerder og voller som lukker utsikten inne.

Planlegging, montering og valg av leverandør

Den som vurderer skigard rundt eiendommen, bør starte med en enkel plan. Hvor skal gjerdene stå? Skal de primært markere grense, holde dyr ute, eller først og fremst være en visuell ramme? Svarene avgjør både høyde, tetthet og hvor kraftige materialer som trengs.

En ryddig fremgangsmåte kan være:

1. Gå opp traseen til gjerde og marker svinger og høydeendringer.
2. Ta mål for total lengde og noter bratte partier eller myr.
3. Vurder om gjerdene skal bygges på stedet eller leveres som seksjoner.
4. Bestem om du vil montere selv, eller bruke fagfolk til hele eller deler av jobben.

Montering krever ikke spesialverktøy, men god presisjon og tålmodighet gir et penere og mer holdbart resultat. Staurene må stå stabilt og dypt nok i bakken. Skiene må ligge jevnt i høyde og vinkel. Små avvik forplanter seg raskt langs mange meter gjerde.

Mange ønsker i tillegg porter og portstolper som kler skigarden, enten det er til innkjørsel, sti eller inngangsparti. Her kan tilpassede løsninger i samme materiale og stil skape en helhetlig ramme rundt eiendommen.

Når en leverandør velges, lønner det seg å se etter:

– dokumentert erfaring med tradisjonell skigard
– bruk av kvalitetsvirke, gjerne tørket og bearbeidet over tid
– gode referanseprosjekter og bilder fra tidligere jobber
– mulighet for både ferdige løsninger og virke til selvbygging

En aktør som har spesialisert seg på denne gjerdetypen, kan gi råd om alt fra linjeføring og høyde til valg av bunnstokker, portløsninger og riktig avstand mellom staurene. Det gir trygghet for et resultat som både ser godt ut og tåler norsk klima på sikt.

For den som ønsker faglig solide løsninger og tradisjonelt utført skigard, er Norsk Skigard AS et naturlig sted å starte. Firmaet bak domenet skigard.no har lang erfaring, et klart fokus på kulturhåndverk og leverer både komplette gjerder og virke til deg som vil bygge selv.